FOSTERHJEM BARNEVERNET

 I mange tilfeller er det ikke bare et enkelt lovbrudd i en sak, det kan være så mange og så grove lovbrudd at foreldre og pårørende helt mister oversikten, og i flere saker virker det være hensikten. Traumatiserte foreldrene protesterer sjeldnere.

 Fra 2002 til 2021 ble utrolige 23.543 barn omsorgsovertatt i Norge. Det betyr at en hel skoleklasse har blitt bortført av barnevernet hver eneste uke de siste 20 årene. Det vil si at det knapt er en eneste barnehage, skole, middles eller stor arbeidsplass som ikke har opplevd barnevernet i aksjon. Hundretusenvis av mennesker kjenner nå personlig til barnevernet, det er en stor velgergruppe.

 Er virkelig norske foreldre så mye mer rusavhengige, voldelige og sinnssyke enn foreldre i sammenlignbare land? Selvsagt ikke, da ville jo det vært skandalen, men skandalen er de rekordmange domfellelsene i EMD. Krenkelser av menneskerettighetene satt i system er butikk i Norge.

 Hovedårsaken til de ulovlige omsorgsovertakelsene er nok at tiltak i hjemmet er en kostnad for kommunen, men omsorgsovertakelse er en inntekt. Det kan være snakk om flere millioner per barn, over år kan det bli flere titalls millioner for flere barn. Det kan være avgjørende for en kommunes økonomi. Og blir barnet traumatisert og/eller pleietrengende av barnevernet kan kommunen få ekstra betalt. Slik sett virker de unødig brutale kidnappingene og isoleringene helt logisk økonomisk sett, de gir ofte mest utbytte fra sugerøret kommunen har i statskassen.

 Økonomi er også avgjørende for saksbehandleren i barnevernet, det er hovedmotivet for de som søker på ledige stillinger innen barnevern. Barnevernet sliter naturlig nok med å rekruttere saksbehandlere siden man risikerer å bli personlig strafferettslig ansvarlig for sine lovbrudd, og derfor er det ofte de minst attraktive i arbeidsmarkedet som søker seg dit. Følgelig vil du finne stillingsannonser med fraser som “kompetanse innen barnevern ikke påkrevd” eller lignende. Men hva skal man med kompetanse innen barnevern?

 I mars 2024 avsløre fagbladet Khrono at halvparten av studentene strøk på juss i barnevernet. I mange tilfeller skylder barnevernet på manglende kompetanse, men hva gjør man når saksbehandlere ikke engang evner å begripe at arbeidsoppgavene deres i realiteten er lovbrudd?

 Flere mener det ikke finnes utdannelse som gir kompetanse i barnevern i Norge. Mye er basert på ideologi, og utdanningen holder ikke faglig. Et forskerteam fra Høyskolen i Lillehammer konkluderte allerede i 2006 med at utdanningen til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ikke holder mål. De konkluderte bl.a. at “Helse og sosialfaglige profesjonsutdanninger fungerer kun som halvfabrikata”, og at “disse aldri skulle vært sluppet løs på befolkningen”. Les mer om dette i boken “Utakter” skrevet av forskerteamet ved Høyskolen i Lillehammer.

 Om en saksbehandler ikke kidnapper barn på tvilsomt eller ulovlig grunnlag, eller begynner å tilbakeføre barn kan nok saksbehandleren rett og slett måtte finne seg noe annet å gjøre. Barnevernet i kommunen kan da ha for mange ansatte i forhold til barn de har omsorgen for. Og saksbehandleren har sikkert boliglån, billån og strømregninger også. Naturligvis slutter en unormalt høy andel saksbehandlere kort tid etter de har begynt arbeidet, kanskje etter man innser hvilke skader man påfører andre, men hvem vil ansette noen som har jobbet i barnevernet? Flere saksbehandlere føler seg sikkert fanget i en slik situasjon.

 Dermed sitter man mange ganger igjen med saksbehandlere som ikke er egnet for oppgavene og man kan finne endel saksbehandlere som har manglende mentalisering og empati eller narsissistiske trekk og lignende da dette ofte avsløres raskt i andre jobbsammenhenger, men i barnevernet kan dette faktisk være en verdifull ansatt som stabilt produserer inntekter for kommunen.

 Normale barn er økonomisk fristende for barnevernets saksbehandlere i kommunen og fosterforeldre, barn med reelle problemer fra hjemmet er det sikkert ikke mange fosterforeldre som ønsker. De kan dermed ha lavere økonomisk verdi. Slik sett virker det igjen økonomisk logisk at vanlige barn tas fra normale familier og barn som burde vært tatt fra familier ikke blir tatt. Det finnes det utallige groteske eksempler på.

 Videre er mobbing, vold og andre overgrep i barnehage og skole som kommunen er økonomisk og/eller strafferettslig ansvarlig for, en potensiell stor kostnad for kommunen, men ved en omsorgsovertakelse gjennomført av barnevernet i kommunen blir kostnaden forvandlet til en inntekt for den samme kommunen. Og klager du på inhabilitet i barnevernet i kommuen kan du sikkert gjette på hvem som behandler habilitetssaken? Joda, det er barnevernet i den samme kommunen!

 Og klarer barnevernet traumatisere barnet eller til og med gjøre det avhengig av behandling, medikamenter eller rus, kan inntektene øke ytterligere. Igjen ser man at det moralsk forkastelige virker helt logisk om kommunen tenker at barnet ditt er en inntektskilde og ikke et menneske. Problemet er at barnevernets og domstolenes saksbehandling skaper NAVere, kriminelle, psykisk syke og fysisk sykere barn. Dette medfører til at over 100 barn i barnevernet tar selvmord hvert eneste år, det er flere enn som ble drept av terroristen Breivik på Utøya – hver eneste år. Og når barna dør, trenger saksbehandlerne nye barn. Denne praksisen er avskyelig.

 Barnevernet i de forskjellige kommunene er underlagt Bufdir, det samme statlige direktoratet som er ansvarlig for barnevernsnemndene. Så når din sak om barnevern kommer i barnevernsnemnda er det i realiteten Bufdir som skal avgjøre om Bufdir har gjort noe ulovlig. Om du skulle gjette, hva tror du nemnden kommer frem til? Fasit er at barnevernet får medhold i barnevernsnemnden i nesten 100% av sakene.

 Dynamikken er enkel: jo flere barnevernssaker saksbehandleren produserer, jo sikrere er stillingen, jo mer penger tjener kommunen, jo mer jobb får kommuneadvokater, nemndmedlemmer, sakkyndige psykologer, dommere og advokater.

 Om du møtte opp i en nemnd eller rettssak og alle tilstede tjener penger på at du taper saken bortsett fra barnet ditt og deg selv, hva tror du skjer? Forhold som dette kan rammes av mafiaparagrafen. Barnevernet bruker skylde på systemsvikt, men skal man virkelig tro på at dette er uflaks, at en lang rekke uetiske skandaler og dommer i menneskerettsdomstolen oppstår ved ren og skjær tilfeldighet år etter år?

 Barnevern kan sies å være ideologisk forankret, du er ikke en mamma eller en pappa, du er bare en biologisk mor eller biologisk far, eller enda verre, kun en fødselsperson. Det heter barn når barnet er ønsket, når barnet ikke er ønsket heter det foster. Mange mener at livssynet i en slik ideologi er at alle skal være likestilte, at alle kan være alles foreldre og barn, at biologi og familie bare er en sosial konstruksjon som er underordnet og som man kan forandre til en ny sosial konstruksjon. Og følgelig heter det fosterhjem og fosterfamilie.

 Tilknytning når barnet tas er vanligvis fullstendig uvesentlig, men dukker ofte opp når barnet kreves tilbakeført, da er tilknytningen plutselig et juridisk argument. Konklusjonen må være at barnas tilknytning til staten er viktigere enn biologisk tilknytning til foreldrene. Dette er selvsagt faglig svindel og Norge er dømt for kynisk bruk av tilknytning i EMD. Ideologien om “statens barn” kalles av mange som familiefiendtlig, eller til og med menneskefiendtlig.

 Det er dette systemet folk kaller barnevernssystemet eller barnevernsindustrien. Barn lider og dør, men sysselsettingen opprettholdes og det hele er tydeligvis en ønsket politikk siden den ikke er stoppet. Sosialistiske partier ønsker full sysselsetting av fagorganiserte, gjerne i offentlig sektor, og borgerlige partier ønsker også full sysselsetting i tillegg til økt profitt for barnevernsbedriftene.

 Men dette er selvsagt ikke bærekraftig, AS Norge kan ikke leve av å ta hverandres barn. Og det er fellesskapets midler – du og jeg – som må betale det, penger som kunne gått til barn og familier som virkelig trenger det eller andre gode formål i samfunnet som veier, skole, sykehus og eldreomsorg. Barnevernet er også horribel reklame for norske produkter til andre land og kan være katastrofalt for turisme.

Stopp Barnevernet

 Følgelig er ofte bekymringsmeldingene ulovlige, de er brudd på taushetsplikten. Bekymringsmeldinger kan også være på feil grunnlag eller det er falske bekymringsmeldinger.

 Den ulovlige praksisen er så omfattende at det i Norge årlig sendes flere bekymringsmeldinger til barnevernet enn det fødes nye barn! Dette faller selvsagt på sin egen urimelighet, men det betyr ofte lite for saksbehandlere i barnevernet.

 Dette virker absurd for et normalt menneske men kan bli brukt som argumenter for at barn skal bo i beredskapshjem eller fosterhjem av barnevern, sakkyndige psykologer og domstoler. Det er absurd fordi det selvsagt er ulovlig.

 Videre er mobbing, vold og andre overgrep i barnehage og skole som kommunen er økonomisk og/eller strafferettslig ansvarlig for, en potensiell stor kostnad for kommunen, men ved en bekymringsmelding og senere en omsorgsovertakelse gjennomført av barnevernet i kommunen blir kostnaden forvandlet til en inntekt for den samme kommunen.

 Mange barn tas ut av hjemmet med akuttvedtak på oppdiktet og/eller ulovlig grunnlag. Man kan protestere i etterkant og få saken behandlet i barnevernsnemnd eller domstolene, men da er ofte skaden allerede skjedd hos traumatiserte barn. Og i mange tilfeller er dette bare begynnelsen på marerittet for barn og foreldre.

 Det er et vel etablert faktum at barnevernets, barnevernsnemnder og domstolenes saksbehandling skaper NAVere, kriminelle, psykisk syke og fysisk sykere barn. Dette medfører til at over 100 barn i barnevernet tar selvmord hvert eneste år, det er flere enn som ble drept under terrorangrepet på Utøya – hvert eneste år. Og når barna dør, trenger saksbehandlerne nye barn.

 I mange barnevernssaker blir falske bekymringsmeldinger raskt motbevist av foreldre, men det hjelper lite om barnevernet underslår denne dokumentasjonen, trenerer saken eller selv produserer stadig nye bekymringer. Om har man med uetiske saksbehandlere i barnevernet å gjøre, finnes det ingen grenser for hva man i teorien kan være bekymret for og hvor lenge bekymringene vedvarer.

 Barnevernet kan til og med bruke som grunnlag en egenfabrikert bekymringsmelding, og i noen tilfeller bruker barnevernet politiet for å jage, pågripe og arrestere barna etter bekymringsmeldingene. I enkelte tilfeller blir barn lagt i håndjern, fraktet i politibiler og plassert i glattceller. Dette er vel dokumentert i media.